Klimabloggen.no

“…men det har ikke vært noe varmt!”, protesterer min åtte år gamle datter. Hun hører dermed blant de mange som ikke vet at vi nordmenn kun okkuperer 3 promille av jordkloden, og at vårt desembervær dermed er fullstendig irrelevant for den globale temperaturen. Men rett nok: Det har vært kaldt i store deler av Europa, Asia og USA også. Så er det lett å overse at det har vært uvanlig varmt mange andre steder…

Det gjør heldigvis ikke de tusenvis av målestasjoner over hele kloden, som samlet gir oss et langt bedre bilde enn våre personlige erfaringer. Da kan det i stedet se slik ut:

Kaldt hos oss, ja. Men varmt på Grønland og i det øvrige Arktis, i Alaska og Canada, i det aller meste av Asia, hele Afrika og Australia, og store deler av Sør-Amerika.

Jeg tar med dette bare for å vise (igjen) at temperaturen på et bestemt punkt (altså: det punktet man selv befinner seg på akkurat for øyeblikket) er irrelevant i den store sammenhengen.

Det neste jeg skal nevne er også langt på vei irrelevant. Derfor skal jeg først vise at jeg faktisk har fått med meg det viktige. For ikke bare har vi nå fått temperaturmålingene for desember, vi har dermed også både hele 2009 og 00-tallet komplett. Og det som betyr noe er dette:

• 1970 – 79: 0
• 1980 – 89: 18
• 1990 – 99: 32
• 2000 – 09: 51

Dette er gjennomsnittlig global temperatur per tiår, målt i hundredeler over normalen,  i henhold til målinger foretatt av NASA (GISS). Vi ser en temmelig jevn økning på 0,17 grader per tiår. Det er interessant å sammenligne dette med estimatet til James Hansen, leder for NASAs klimaforskning, kom med da han forklarte global oppvarming for den amerikanske kongressen i 1988. Det anslaget var på 0,2 grader per tiår.

Sammenlign gjerne dette med Onar Åms superpatetiske innlegg i det som også kaller seg klimabloggen her på VGB, hvor han virvler opp feilinformasjon fra den ultrakonservative bloggosfæren, og skriver om tidlig snø i London og snø i de forente arabiske emiratene, og dermed kortslutter at vi er på vei inn i en ny istid. Han distraherer med andre ord maksimalt med akkurat den type lokal informasjon man ikke skal ta til inntekt for globale endringer.

Klima defineres gjerne i et 30 års perspektiv, for at ikke den “støy” som ligger i tilfeldige årlige variasjoner skal lede oss på ville veier. Men så er det jo slik at vi mennesker lever korte, utålmodige liv. Greit nok, noe forståelse kan vi hente ut av kortere tidsserier også. Men da bør vi i det minste se på globale tall, og ikkje berre heimbygdi, og helst sette det i en større sammenheng. Slik som NASA nå har gjort med året 2009 her:

Konklusjonen er altså at 2009 ble det nest varmeste året i perioden som er målt, det vil si fra og med 1880. Det endte på 0,57 grader over basisperioden (1951-1980). Rangeringen for årene er nå: 2005 (0,63), 2009 (0,57), 1998 (0,57), 2007 (0,56), 2002 (0,56), 2003 (0,55), 2006 (0,54), 2004 (0,49), 2001 (0,48), 2008 (0,43). Alle de ti varmeste, så nær som 1998 (hjulpet av forrige århundres sterkeste El Niño) inntraff altså på 2000-tallet. Dermed kan vi fullstendig se bort fra dem som mener å se en kjølende trend; de overfortolker de tilfeldige kortsiktige endringene (”støyen i signalet”) slik det passer dem best, uten basis i virkeligheten.

Til slutt en liten unnskyldning for min sløve bloggoppdatering. Det har vært god og hyggelig oppmerksomhet rundt boken jeg lanserte i september, noe som har ført til at forlaget og jeg har blitt enige om en ny bok neste høst, dog med et helt annet tema. De kvelds- og nattestimer jeg normalt ville hatt til bloggen, går nå i stor grad med til research og skriving på dette nye prosjektet. Men jeg har tenkt å være litt flinkere på bloggfronten også, og da særlig i denne!

PS:

Jeg har ikke skrevet noe om København. Det var fordi det 1) gikk som jeg hadde trodd, og 2) det er jeg temmelig fornøyd med. Men det er et nytt innlegg…

Vurdert til: av 26 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Solforskerne ved NOAAs ekspertgruppe regner nå med at desember 2008 markerte slutten på solsyklus 23 og begynnelsen på nummer 24. Lengden på syklus 23 ble dermed 12 år og 7 måneder. Det er betydelig lengre enn normalen på 11 år. Samtidig er denne normalen såpass variabel at det ikke er noe oppsiktsvekkende ved dette. Mer vitenskapelig formulert: Resultatet faller innenfor to ganger standardavviket. Noen grunn til de mange spådommene fra klimanekterne om at solen sto foran en varig svekkelse var det altså ikke. Men vi må tilbake til 1823 for å finne en lenger syklus, og 23 var den tredje lengste siden man begynte målingene i 1755.

Kan vi si dette med 100% sikkerhet? Selvsagt ikke. Men en klar og enkel indikasjon finner vi her: Desember var så godt som uten solflekker. 2009 begynte på samme måte. Men nå har antallet dager uten solflekker på kort tid falt til dagens 83% – regnet for hele 2009. Dette ifølge nettstedet SpaceWeather.com, hvor du selv kjapt og enkelt kan se hva solen har fore.

Den nevnte ekspertkomite anslår at solsyklus 24 vil nå sin topp i mai 2013, noe som er cirka ett år senere enn tidligere antatt og reflekterer det dype solminimum som nylig er passert. De forventer ved neste maksimum cirka 90 daglige solflekker. Det vil i så tilfelle innebære en ganske moderat topp – den svakeste siden 1928 – men igjen ikke noe oppsiktsvekkende.

En forskningsartikkel (Kamp & Tung, 2007) indikerer at forskjellen på solarmax og minimum utgjør cirka 0,18 grader på global temperatur. NASA har kommet frem til liknende resultater. Dette innebærer at vi kan forvente å oppleve en klode varmere enn noensinne tidligere målt rundt 2012 – 2014. Toppåret så langt var 2005 med 0,62 grader over snittet for 1951-80, mens 2008 var det niende varmeste med 0,44 (NASAs tall). Interessant (og  i stor grad tilfeldig) nok er differansen 0,18 grader. Legg til virkningen av nye, årlige utslipp av klimagasser og av balansering av energi mellom hav og atmosfære, og grunnlaget for nye rekorder er på plass. Men deretter kommer også nye, kaldere år, akkurat som denne gang. Og med det formodentlig nye fornektelser fra en stadig svinnende skare klimatullinger på vei inn i en ny istid.

To vanlige forbehold må med: En eller flere store vulkanutbrudd kan forsinke neste varmetopp noe. Det kan også en kraftig La Niña-episode, men her er nok sannsynligheten vel så stor for at en El Niño kan gi en tidligere rekord. Hvilket for øvrig ikke er noe å strebe etter, selv om vi ser ut til å gjøre vårt beste.

Vurdert til: av 181 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er en ny studie som i går ble publisert i Nature som fastslår dette. Fra tidligere forskning har vi visst at den antarktiske halvøy har vist en rask temperaturøkning, faktisk blant de raskeste i verden. Dette er antatt å være årsaken bak sammenbruddet i store breområder der, så som Larsen B i 2002. Men samtidig har man visst at det østlige Antarktis har blitt marginalt – ikke signifikant, som forskerne sier – kaldere. For totalen, det antarktiske kontinent, har det vært mer usikkert. En av årsakene til dette er det såkalte "hullet i ozonlaget". Dette er som kjent et menneskeskapt problem knyttet til "ozonspisende" KFK-gasser, til ettertanke for de som hevder at "mennesker kan ikke påvirke klimaet", og har en netto nedkjølende effekt. For at en oppvarming skal kunne skje også her hvor ozonlaget er på sitt aller tynneste må altså noe annet mer enn kompensere for dette.

Det som nå er avdekket gjennom en kombinasjon av satelittmålinger og stasjonære data, krysskontrollert mot andre kilder, er at kontinentet har økt sin gjennomsnittstemperatur med ca. 0,1 grader per tiår minst de siste 50 år. Både på den antarktiske halvøy og det vestlige Antarktis er økningen høyere, mens den i det indre området og i øst er lavere.

Denne vitenskapelige artikkelen nøyer seg med å angi resultatet og det faktum at samtlige av klodens syv kontinenter nå gjennomgår en oppvarming. Antarktis er ikke det unntaket mange har trodd det var, og begrepet global er på sin plass. Men man går ikke inn på årsakene bak temperaturøkningen. Her inviteres det til videre forskning. 

Så langt studien. Hvorfor skal vi som ikke er forskere bry oss? Først og fremst på grunn av faren for at den issmeltingen som allerede skjer skal skyte fart. Det ligger cirka 65 meter havstigning på "lager" i Antarktis. Der vil det ligge godt og lenge, det aller meste av det. Men vi ønsker ikke engang å se 1% av dette smelte i løpet av dette århundret. 65 centimeter havstigning er mer enn vår sivilisasjon har opplevd og ville være en katastrofe om det skulle inntreffe, særlig på toppen av det som da vil smelte fra Grønland (der ligger 7 meter til) og det som vil komme som følge av at varme hav behøver mer plass enn kalde – de ekspanderer.

Det anslaget som IPCC har per i dag tilsier 30 cm havstigning i løpet av dette århundret. Det er snakk om at dette vil bli oppjustert til rundt 80 cm når neste rapport kommer. Det er imidlertid ikke vanskelig å finne anerkjente forskere som frykter opp mot 2 meter – James Hansen er blant disse.

Her finnes selvsagt ikke noe "riktig" svar: Det er all grunn til å tro at vi kan påvirke resultatet, og vi har ingen informasjon i dag om hvor effektive vi kommer til å være i så måte.

Vurdert til: av 239 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det gjorde jeg jo for 2008 også, med blandet hell. Bedre enn det så ut til i utgangspunktet, faktisk. Men noe har vi kanskje lært i året som har gått? Vi får se.

Først en liten "disclaimer". Dette er ikke noe "seriøst" innlegg. Den globale temperaturen på ett års basis har bare marginal innvirkning på den 30 års trenden vi gjerne kaller klima. Om vi får det varmeste året siden målingene startet i 1880 betyr ikke det at den globale oppheting nå har gått berserk og vil fortsette å skyte til værs. Og motsatt: Skulle vi få det første året siden 1975 som er under gjennomsnittet for basisperioden 1951-1980 betyr ikke det at vi går mot en ny istid. Men det er nå en gang slik at vi mennesker lever korte, utålmodige liv og har et betydelig behov for atspredelse. 

Her skal vi altså gjette, fortrinnsvis med en viss begrunnelse, og ikke påberope oss hverken vitenskapelig kompetanse eller gudegitt klarsyn. Når jeg skriver "vi" er det forresten ikke fordi jeg nylig har inntrådt i de kongeliges rekker, men fordi alle og enhver oppfordres til å komme med sine egne "guesstimater" nedenfor.

Jeg kommer ikke til å si noe om forventet orkanaktivitet i år. Jeg finner ikke noe grunnlag for det så tidlig i året. La oss konsentrere oss om to forhold: Global gjennomsnittstemperatur og minimumsareal av arktisk havis.

1. Global gjennomsnittstemperatur i 2009

De ulike måleseriene for temperatur viser nå forbausende godt sammenfall, så valget spiller liten rolle. Jeg bruker som vanlig NASAs GISS.

Vi tar det gradvis fra generelt mot spesifikt:

a) 2009 blir varmere enn 2008 og dermed et av de 8 varmeste årene målt siden starten i 1880

b) 2009 blir det 7. varmeste året

c) 2009 blir 0,5 grader varmere enn basisperioden 1951-1980

Kort begrunnelse: Mengden av CO2 og andre drivhusgasser i atmosfæren fortsetter å øke, og trenden for global temperatur er stigende. Men to kortsiktige virkninger trekker ned: Overflatevannet i Stillehavet er relativt kaldt, og det er godt mulig at en ny La Niña er på vei. Dessuten er solen på sitt svakeste på lenge, noe som er estimert å kunne innebære ca 0,1 grader globalt. Det tilsvarer omtrent effekten av 7 års utslipp av CO2 fra fossilt brennstoff.

Skulle vi i løpet av året få et massivt vulkanutbrudd kan året bli betydelig kaldere enn antatt på grunn av utslipp av aerosoler. Jeg nevner det, men ser ellers bort fra muligheten da noe slikt ikke har skjedd siden 1991 og Mount Pinatubo.

Noen lurer kanskje på når vi igjen setter ny varmerekord, bak 2005 og 2006/1998. Det kan ingen vite, men det er moro å gjette. Jeg tror det vil inntreffe i 2012 og deretter bli fulgt av flere topper i løpet av noen av de påfølgende fem årene, og da under episoder av El Niño.

2. Arktisk havis i 2009

I fjor gjorde jeg den tabben å legge til grunn det minst interessante, nemlig havisens utstrekning. Her teller aller områder med minimum 15% is, noe som er langt mer slush enn is. Vi kommer selvsagt til å kaste noen blikk på denne kurven også i år – det virker å være den som får mest oppmerksomhet i media – men skal konsentrere oss om areal, slik det blir oppgitt på Cryosphere Today. Det var klimanekter Onar Åm som henledet min oppmerksomhet dit, og det synes jeg han gjorde helt rett i. Areal er helt klart et mye mer meningsfullt mål enn utstrekning, og vi skal følge denne grafen.

Spådom om arealet av arktisk havis:

a) Minimumsrealet av arktisk havis vil ligge under snittet for 1979-2000

b) Det vil bli satt ny minimumsrekord i september 2009

c) Minimumsarealet vil bli 2,7 millioner km2

I tillegg vil vi i 2009 få en ny minimumsrekord for volumet av havisen i nord. Dette er imidlertid vanskelig å måle, beheftet med større usikkerhet og ikke mulig å følge fra uke til uke.

Begrunnelse: Trenden de senere år, den stadig mindre andelen av flerårig is, den påviste økte absorbsjon av solenergi som slår ut både på hav- og lufttemperatur.

Nå – hva tror du?

Vurdert til: av 188 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I 2006 ble det publisert en vitenskapelig artikkel som viste at etter en rask oppvarming det foregående tiår hadde havtemperaturen falt kraftig i 2004 og 2005. Hele 1,5 grader i snitt. Det var mildt sagt underlig, siden det er velkjent at minst 80% av den globale opphetingen kommer i form av temperaturøkning i havet. Blir havene kaldere er det temmelig utenkelig at kloden blir varmere. Klimatvilere fanget naturligvis stor interesse for denne vinklingen.

Her var det noe som ikke stemte. Det viste seg å være  de måledata som artikkelen var basert på. Det kan høres tørt ut, men er det slett ikke om man leser den glimrende artikkelen hos NASA hvor historien bak blir brakt fram i lyset. En må jo ha sympati med forskeren som skulle holde et prominent foredrag om "Ocean Cooling", og så i siste liten måtte endre dette til "Why I Was Wrong…".

Ikke bare var dette prisverdig på det personlige plan, men forskerens oppdagelse gjorde at tidligere store svingninger i observasjonene av havtemperatur nå kunne forklares og korrigeres. Dermed faller tingene lang mer på plass når det gjelder klodens energibalanse. Blant annet har den observerte havstigning kommet i langt bedre overensstemmelse med hva modellene sier at de skulle ha vært:

Det var verken modellene eller virkeligheten det var noe "galt" med, det var observerbare, forklarlige og dermed korrigerbare feil i en del et datagrunnlag som består av millioner av observasjoner. Og det var forskeren selv som ropte varsko her.

På den annen side er det jo trist at han ikke hadde rett. Det hadde vært bedre for oss alle om havene faktisk ble kaldere, og ikke varmere slik virkeligheten dessverre viser.

Kilde og litteraturhenvisninger: NASA.

PS:

Bare for å foregripe en vanlig misforståelse: Dette handler om global gjennomsnittstemperatur i havene, og er selvsagt ikke til hinder for lokale temperaturendringer som følge av sykluser, endringer i havstrømmer osv. Det kan godt bli kaldere noen steder selv om det blir varmere totalt sett, i havet som på land. 

Vurdert til: av 180 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Litt tidlig, synes du? Bare tilsynelatende, og det kommer jeg straks til. Men først bør jeg nevne at dette er en oppfølging til mitt tidligere innlegg "Klimabloggen spår 2008". Som nevnt der var det et "skudd fra hoften" og ikke noe forsøk på vitenskapelig analyse (hvilket jeg ikke er kompetent til). Men det var selvsagt heller ikke direkte ubegrunnet…

Min første spådom var denne:

"Vi vil se høyere positive avvik fra normale temperaturer
for de fleste av de resterende månedene i 2008. Dette vil
bringe året som helhet opp fra 19. plass ut mars og opp blant
de 5 varmeste som er målt. (Mer spesifikt og ute på
tynnere is vil jeg si at det blir det 3. varmeste, bak 2005 og
2007/1998.)"

Fasiten er denne: 2008 ligger nå an til å bli det 8. varmeste året som er målt. Dersom november og desember blir ekstremt kalde (altså som et hvilket som helst år før 1980…) kan året ende opp som nummer 9 i stedet, men det er lite sannsynlig. Enda mindre sannsynlig er det at vi får så ekstreme utslag på oppsiden at året blir 7. eller varmere. Som vanlig holder jeg meg til tall fra NASA.

Dermed er det fortsatt slik at alle de 10 varmeste årene som er målt har kommet etter 1997. 2008 ville vært det klart varmeste året i et hvilket som helst tiår siden 1880, unntatt de to siste. Den langsiktige og hurtig varmende trenden vil forbli intakt. Men jeg bommet med min spådom; året kommer ikke inn på topp 5.

Her er neste spådom:

"Vi vil oppleve en rask smelting av isen i Arktis som vil bringe
den ned under fjorårets oppsiktsvekkende minimumsrekord. (Mer
spesifikt: Ny rekord på 3.6 millioner kvadratkilometer mot
fjorårets 4.28)"

Vel, resultatet ble 4,67 millioner km2. Så hva kaller vi dette. Epic fail?

Tja, noen vil sikkert synes det. Greit nok, for jeg bommet med 1 mill km2. Det er ikke småplukk. Selv synes jeg nok først og fremst jeg valgte feil variabel. I stedet for isens utstrekning skulle jeg valgt det mer relevante: Isens areal. Den første variabelen tar nemlig ikke hensyn til at isen i år var lite konsentrert, dvs. med mye åpent vann. Arealet – hvor mye is som faktisk dekket havet – var nemlig like lavt som fjorårets rekord. 

Egentlig er det vel verken utstrekning eller areal som er aller mest interesant, men selve mengden av is? Altså isens masse. Den vil være en funksjon av areal multiplisert med tykkelse. Og hva skjedde med sistnevnte? Jo, den ble redusert med hele 10% i 2008 i forhold til de fem foregående vintre, ifølge en ny forskningsrapport. Årsaken er selvsagt at is som er ny av året blir tynnere enn den som er flerårig, og den flerårige blir stadig mer sjelden. Det betyr at isens masse i 2008 faktisk var lavere enn i rekordåret 2007.

Noen vil si at jeg fossror her. Det er jeg uenig i, men greit nok: Vi får i så fall være enige om at 2008 ble sommeren med nest minst is målt i Arktis, bak 2007, og at dette betyr at den allerede raskt nedadgående trenden ble ytterligere forsterket. 

Siste spådom:

"Vi får en orkansesong i USA og karibien som er mer aktiv
enn i 2006 (5 orkaner) og 2007 (6). (Men ikke like ille som
rekorden på 15 fra 2005. Jeg tipper 10.)"

Normalt sier man at orkansesongen i Karibien begynner i august og varer ut november. Det er ikke lenger sant, for med varmere hav blir det nå stadig mer vanlig med orkaner også i juli og desember. Den siste for 2005-sesongen varte faktisk inn i januar 2006!

Vi er altså fortsatt inne i orkansesongen, og må ta forbehold om at flere kan danne seg i løpet av de neste to månedene. Men allerede nå vet vi at sesongen 2008 i det minste blir den nest mest destruktive vi har opplevd noensinne, kun (eventuelt) slått av 2005, som inkluderte Katrina. Så langt i år er skadene estimert til 54 milliarder dollar. Dette er forårsaket av 8 orkaner. Og det er satt to nye rekorder: Aldri tidligere har man sett "major hurricanes" (styrke 3 eller høyere) forekomme i samtlige måneder fra juli til november, og aldri tidligere har man hatt så sterke, navngitte stormer allerde i mai to år på rad. I tillegg ble Paloma den nest sterkeste orkanen som er målt i november måned (styrke 4). I alle disse tilfellene er høy temperatur – særlig i havet – en antatt forklaringsvariabel.

Det ser altså ut som fullklaff på denne spådommen.

Hva så med 2009? Det kommer vi tilbake til i nytt innlegg i midten av januar…

Vurdert til: av 142 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Om jeg ikke husker feil var det i 1998 at klimaforskeren Dr. Michael Mann sammen med et kobbel andre forskere publiserte den første undersøkelsen som ble stående igjen i historien med navnet "hockeykøllen". Den gikk cirka 400 år tilbake, og viste at temperaturen på den nordlige halvkule det siste tiåret hadde vært høyere enn noen gang tidligere i perioden.

Kort tid senere ble rapporten utvidet og publisert på nytt, denne gang med 1.000 års historikk og samme konklusjon. Både metode og resultat ble angrepet av en rekke klimanektere, blant dem Stephen McIntyre. De korrigerte gang på gang, påviste etter egen oppfatning feil på feil, og endte da opp med stadig…nye hockeykøllegrafer. Resultatene viste seg altså temmelig robuste i forhold til metodikk. Kontroversen gled etter hvert over, delvis som et resultat av støtte fra blytungt hold som National Academy of Sciences (NAS), men hovedsaklig som en følge av stadig nye undersøkelser fra andre forskere som ga samme resultat. Om du i dag leser i en blogg at "hockeygrafen er tilbakevist!" er det derfor en ren myte. Den er grundig gått til rette med andre steder, og ikke noe vi skal bruke tid på her.

Michael Mann har vært en aktiv krabat i tiåret som har gått, med en rekke vitenskapelige publikasjoner. Han er nå professor ved Penn State university. Nå har han og hans medforskere benyttet det rike tilfanget av nytt materiale til å gå enda lenger tilbake i tid. Rundt regnet 2.000 år, eller mer spesifikt fra år 200 e.v.t. og til i dag. Den nye undersøkelsen har blitt publisert i Proceedings of National Academy of Sciences (PNAS), hvilket er omtrent så fagfellevurdert og velansett som det er mulig å bli. 

Hele artikkelen kan lastes ned som pdf. Det er bra, for den som eventuelt ønsker å kritisere den bør nødvendigvis sørge for å ha lest og forstått den først.

Konklusjonen finner vi i de to grafene ovenfor, hvor den nederste er et utsnitt av den øverste. De fargede linjene er ulike måter å beregne temperaturen på den nordlige halvkule i det aktuelle tidsrommet. Det grå området utgjør usikkerhetsområdet, og er naturlig nok større jo lengre vi går tilbake i tid. Utviklingen for den sørlige halvkule er for øvrig den samme, men der er datagrunnlaget for lite til at det blir signifikant (statistisk sikkert). 

Kort oppsummert: Det er varmere nå enn noen gang de siste 1.800 år.

Vurdert til: av 137 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi har nå statistikk for de fleste relevante felt for de første tre måneder i 2008. Kort oppsummert har året så langt "bare" vært det 19. varmeste siden 1880 globalt sett (NASA), havisen i Artis har hatt relativt god utbredelse, Stillehavstemperaturene ser ut til å normalisere seg, og orkanen Nargis er den eneste større naturkatastrofen så langt i år.

(Globale temperaturmålinger siden 1880, NASAs Goddard Institute for Space Studies)

La meg først si at det ikke er prediksjoner jeg skal komme med her. Slike baserer man jo på et vitenskapelig grunnlag, fortrinnsvis modellering. Men nei, her skal jeg kun skyte fra hoften, og så oppsummere ved utgangen av året hvordan det har gått. Nå som dette er sagt, here goes:

1. Vi vil se høyere positive avvik fra normale temperaturer for de fleste av de resterende månedene i 2008. Dette vil bringe året som helhet opp fra 19. plass ut mars og opp blant de 5 varmeste som er målt. (Mer spesifikt og ute på tynnere is vil jeg si at det blir det 3. varmeste, bak 2005 og 2007/1998.)
2. Vi vil oppleve en rask smelting av isen i Arktis som vil bringe den ned under fjorårets oppsiktsvekkende minimumsrekord. (Mer spesifikt: Ny rekord på 3.6 millioner kvadratkilometer mot fjorårets 4.28)
3. Vi får en orkansesong i USA og karibien som er mer aktiv enn i 2006 (5 orkaner) og 2007 (6). (Men ikke like ille som rekorden på 15 fra 2005. Jeg tipper 10.)

Som det vil fremgå er jeg ganske sikker på det som står først, mens parentesen er en (ukvalifisert?) gjetning. Og selvsagt er det mye og mangt man ellers kunne ha tatt for seg (hetebølger? flommer? skogbranner? isbreene? Grønland? tørke?), men de tre ovennevnte har den fordelen at de får en god del oppmerksomhet i media, og at vi slipper å vente lenge på data etter utgangen av 2008.

Et par kjappe begrunnelser, for de som bryr seg om slikt:

1. Drivhuseffekten øker med klimagassutslippene, energibalansen er fortsatt ute av lage, og bakgrunnstrenden med oppvarming er intakt. La Niña er i ferd med å svekkes, og den midlertidige nedkjølingen vi har sett som en følge av en kald overflate i Stillehavet er i ferd med å gi seg. Solen er fortsatt i en svak periode, men bør så smått begynne å øke i effekt igjen ihht. sin 11-års syklus.
2. Jo da, det har vært brukbart med is nå i vinter. Men rekordmye av den er fersk og tynn, og smelter mye raskere bort enn flerårig is. Resultatet kan faktisk bli betydelig verre enn spådd ovenfor.
3. Fraværet av La Niña vil varme området rundt ekvator også på Atlanterhavssiden. Samtidig går vi sannsynligvis ikke rett over i El Niño, som på grunn av jetstrømmer som blir generert i området har det med å dempe orkanaktiviteten. Høy (hav)temperatur uten El Niño er optimale forhold for orkaner: Det oppstår ikke nødvendigvis flere lavtrykk totalt sett, men en større andel av disse utvikler seg til orkaner, som igjen blir sterkere enn de ellers ville ha vært.

Et ørlite forbehold: Dersom en stor meteoritt treffer jorden eller vi får store vulkanutbrudd (større enn det vi så langt har sett i Peru) vil det ha en kjølende effekt som kan motvirke det som er skrevet ovenfor. Mulig, men ikke sannsynlig.

Vurdert til: av 143 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende