Grønland og i Antarktis: en skremmende utvikling
juli 31st, 2010
I et innlegg i 2007 spurte jeg om Grønland snart ville være grønt igjen. Det var et retorisk spørsmål: Isen der er mange steder flere kilometer tykk, og forsvinner ikke med det første. Godt er det, for skulle den bli borte, vil det gi en havstigning på cirka 7 meter fra dagens nivå. Det vil drukne de fleste av verdens storbyer, som for en stor del ligger enten direkte ved havet eller i elvedeltaer nær havet.
Verdens andre store landliggende isklump finner vi i Antarktis. Der er ismengdene enda større. Ved en total nedsmelting er det nok is der til å heve havnivået med over 60 meter. Det vet vi av flere grunner, ikke minst at kloden har vært isfri tidligere – dog lenge før den menneskelige sivilisasjon oppsto. Lenge før homo sapiens fantes som art, faktisk.
Disse totaltallene er uansett hypotetiske. Det spiller liten rolle for de fleste som lever i dag om havet stiger med 20 eller 70 meter i løpet av noen årtusener. Derimot bør det være av stor interesse hva som skjer i løpet av det inneværende århundre. For hvor stor – og hvor rask – havøkning tåler den sivilisasjonen vi har bygget opp? Hver prosent av de nevne ismassene som smelter bort gir cirka 70 centimeter havstigning. Usle 3 prosent vil altså få havet til å øke med mer enn 2 meter. I tillegg kommer den økningen som følger av at stadig varmere hav ekspanderer. Per i dag er denne effekten størst: Cirka 2/3 av den årlige havstigningen på noe over 3 millimeter er et direkte resultat av oppvarmingen.
Tiden er av avgjørende betydning. En meter høyere hav frem til år 2100 skal vi nok klare. Men hva om vi får en utvikling tilsvarende den for 14 000 år siden, da issmelting ved utgangen av istiden fikk havet til å stige med cirka 5 meter i århundret? Vi vet ikke hvordan enkle samfunn av jegere og sankere opplevde situasjonen da. Men vi vet at de ikke hadde byer som New York, London, Hong Kong, Athen og Sidney liggende i vannkanten. Eller for den saks skyld Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Da jeg skrev om dette i 2007, viste tall fra NASA at det i de foregående årene hadde smeltet bort cirka 200 milliarder tonn (gigatonn, Gt) per år fra hver av disse gigantiske ismassene. Målingene er gjort på finurlig vis: Satelittprogrammet GRACE måler nærmest kontinuerlig gravitasjonskraften fra Grønland og Antarktis, og endringen i denne angir temmelig nøyaktig hvor mye is som netto smelter bort.
I og med at jeg ikke har hørt så mye om dette de siste årene – tross at jeg følger godt med – har jeg antatt at det ikke har skjedd så store endringer i nedsmeltingen. Noen hundre milliarder tonn i året er uansett ikke småplukk. Men i dag må jeg si at jeg sperret øynene opp da jeg ble kjent med nye tall fra NASA, samt trenden de siste årene.
Issmelting fra Grønland og Antarktis
På Grønland har utviklingen i løpet av få år gått fra en smelting på 137 Gt per år i 2002-2003 til 286 Gt i 2006-2009. For Antarktis er endringen fra 104 Gt i 2002-2006 til 246 Gt i årene 2006-2009. Tallene er fra Velicogna 2009, som har studert NASAs målinger.
Samlet sett snakker vi om mer enn en dobling i løpet av noen få år. Men mer skremmende enn disse tallene er trendlinjene. De krummer nedover gjennom hele det målte tidsrommet, i et klart og typisk tegn på eksponentiell utvikling. Nedsmeltingen fortsetter ikke: Den fortsetter å øke.
juli 31st, 2010 at 23:43
Vi har jo hørt om denne forferdelige issmeltingen og den enorme temperaturøkningen i årevis nå?
Pr dags dato ligger altså havøkningen på ca 3 – tre – milimeter pr år! Det skulle tilsi en havøkning på ca 3 meter i løpet av de neste 1000 år? Skremmende! Min antagelse er at menneskeheten gradvis vil flytte på seg – slik den alltid har gjort.
Forøvrig leste jeg for en tid tilbake at man hadde foretatt kontrollmålinger av 26 koralløyer i Stillehavet over de siste 30 år.
Seks av dem hadde riktignok blitt litt mindre over de siste 30 årene, men hele 9 andre hadde faktisk blitt større enn før. Resten av øyene (11) hadde ikke endret størrelse i det hele tatt.
Og så synes jeg det er mer enn underlig at man aldri tar i betraktning “landhevning” som mange steder på jorden måles i meter i forhold til havets “milimetere”.
Men om det nå skulle gå forferdelig galt; at havet stiger 10 meter i løpet av de neste 10 årene, hva kan menneskeheten gjøre som evt. vil forhindre en slik havstigning?
Antagelig ikke den minste lille ting som vil være av betydning.
Det går en interessant serie på NRK for tiden. der ble det dokumentert at jordplatenes stadige bevegelser genererte langt mer CO2 enn hva den totale menneskeheten produserte! Og forøvrig trenger vi jo CO2 for å kunne eksistere her på vår jord? For du vil vel ha litt oksygen sånn innimellom slagene?
Vet du, jeg tror ikke folk lar seg skremme særlig mer av denne retorikken. Folk nærmest kaldflirer…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 1st, 2010 at 02:39
Argus,
Spørreundersøkelser viser at 1 av 5 nordmenn, samt 1 av 10 svensker/dansker/finner, fortsatt kaldflirer av temaet menneskeskapte klimaendringer. Det er ikke så ille. På andre areaner i samfunnet og debatten vil det være gannske oppsiktsvekkende med 80 til 90 prosent enighet om en sak. Jeg har derfor sluttet å bry meg særlig mye om det mindretallet som forsatt insisterer på å være kunnskapsløse. Det er heller ikke noe demokratisk problem, verken i teori eller praksis, at en beskjeden andel av oss fortsatt mener at klimaendringene ikke er reelle, eller at vi lett kan tilpasse oss stigende hav, flommer, tørke, jorderosjon, redusert avkastning i jordbruket, lavere produksjon i havene, tap av artsmangfold, sterkere orkaner, mer omfattende skogbranner og andre kjente konsekvenser av global oppvarming. Andre vil vite at på en klode med snart 7 milliarder innbyggere kan selv små endringer få betydelige konsekvenser.
Se forresten hva du selv gjør: Argumenterer mot NASAs satelittmålinger av globalt havnivå og publisert forskning med noe du synes å huske om noen øyer i Stillehavet. Det er temmelig syltynt.
Samtidig trekker du selv inn landhevingen. Den er reell. Men sammenhengen går deg visst hus forbi: at havet stiger, men ikke like mye overalt. For eksempel tipper det sørlige England og landmassene rundt Mexicogulfen ned i havet. Deler av Norge hever seg, andre deler gjør det ikke. Områder på Grønland har begynt å heve seg usedvanlig raskt; nok et tegn på at ismassene som har tynget dem ned smelter og ender i havet.
Fra vår nære fortid vet vi at havet kan stige med mange meter per århundre. Landmassene er ikke i nærheten av å kunne stige i samme takt – og mange områder stiger ikke, eller de synker.
Krummingen i grafene ovenfor forteller en interessant historie for alle som kan litt matematikk. Den forteller om forskjellen på en aritmetisk tallserie – 1, 2, 3, 4, 5, 6… – og en eksponentiell – 1, 2, 4, 8, 16, 32… Resten er historien om keiseren, bonden, et riskorn og et sjakkbrett. Den håper jeg du har hørt.
Det er klart vi kommer til å tilpasse oss. Det gjorde vi også nylig da en liten vulkan på Island bestemte seg for å gjøre det vulkaner av og til gjør. Da sluttet vi å reise, eller satt strandet i dager og uker dit vi hadde reist. Det var tilpasningen, frem til vulkanen selv roet seg ned. Et stigende havnivå kan vi tilpasse oss ved kostbare tiltak for å verne deler av kystene våre, før vi tilpasser oss ved å flytte fra dagens byer og opp i høyere lende. Maldivene kan tilpasse seg ved å gå til grunne som nasjon, og ved å la befolkningen bli flyktninger i andre land. Bangladesh sine millioner likeså. I Afrika sør for Sahara kan man tilpasse seg ved å sulte ihjel. Sør-Amerika, Jemen, Irak, Afghanistan og Somalia kan tilpasse seg ved fortsatt politisk radikalisering. Norge kan tilpasse seg ved å sperre grensene, ruste opp forsvaret, redusere utenrikshandelen, satse på innenlandsk matproduksjon og være seg selv nok, mens oljefondet desimeres på utenlandske børser og en stadig aldrende befolkning raskt tvinges til å redusere sin levestandard.
Jo da, det er klart vi kan tilpasse oss. Så la oss for all del utsette det så lenge som mulig, slik at vi gjør det så vanskelig for oss selv vi bare kan. For hvem vil vel tilpasse seg et lavere forbruk av fossil energi?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 1st, 2010 at 03:07
Først vil jeg bare si at jeg har lest det samme som Argus, de synker ikke lenger
Men om det skyldes landheving eller en mindre issmelting, se det er en annen sak.
Det du derimot glemte såvidt jeg kunne se her, er at issmeltingen kan føre til klimaendringer som vi absolutt ikke vil ha. Isen er ferskvann, for mye ferskvann i saltvannet kan føre til store endring i de forskjellige havstrømmene. Noe som igjen kan tilsi at vi her i nord kan ende opp i en ny istid, mens de ved ekvator vil få det varmere.’
Hele greia kan altså ende med klimaendringer som er radikale for det meste av kloden. Og det trengs ikke store ismasser til før det er et faktum.
Bare et lite vulkanutbrudd på Island klarte jo å sette det meste av Europa ut av spill. Hva om det hadde vært et stort ett?
Nei, mennesker vil bedras, dessverre. Men takk for at du forsøker å sette fokus på dette
La oss håpe at flere vil våkne opp etterhvert og se at deres materielle velferd er avhengig av litt mer enn hvor høy lønning hvert enkelt individ klarer å karre til seg.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 1st, 2010 at 03:17
man bør ta alle resultater på alvor, men en gyllen middelvei er vel kanskje det beste, for klimaendringer har det vel alltid vært? Men jeg tror nok at de fleste land burde ta sine forhåndsregler ved å igangsette visse tiltak i tilfelle det skulle skje noe sånt iløpet av de neste hundre årene, slik at man ikke skulle helt bli tatt med stumpen bar. Heller det å være overforberedt, enn å “kaldflire” mens man blir rævkjørt.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 1st, 2010 at 03:23
Argus,
Til det siste du skriver: Vi kan ikke plutselig få en havstigning på en meter i året, heldigvis. Poenget er heller at perioder med ubalanse i klodens energi – typisk, men ikke alltid forårsaket av endringer i atmosfærens innhold av klimagasser – ofte fører til radikale endringer. En helt isdekket snøballjord, for eksempel, eller i motsatt ende en isfri klode. Dagens innhold av CO2 og andre klimagasser i atmosfæren er sannsynligvis bare forenlig med det siste (Hansen 2007). For å unngå å komme dit må vi redusere konsentrasjonen fra dagens 389 ppm, trolig til et nivå under 350 ppm. Menneskenes historie strekker seg cirka 200.000 år tilbake i tid. Det er kun de siste par århundrene vi har hatt CO2-konsentrasjoner over 280 ppm, takket være at vi har flyttet flere hundre milliarder tonn karbon fra under jordskorpen og opp i atmosfæren gjennom bruk av fossil energi. Hvis du vil snakke om et “naturlig” nivå for menneskene, så ligger det altså langt under dagens.
Måten å gjøre det på er ved å la vegetasjonen oppta mer CO2, altså ved å gjøre det motsatte av hva vi gjør gjennom hogst i dag. Så må vi la havet gjøre resten av jobben, siden også det absorberer CO2.
Problemet du lanserer med mangel på CO2 er rent tullball.Men det gjør i det minste at jeg kan minne om følgende: Det finnes en mengde lett forståelige bøker du kan lese for å plukke bort de helt elementære misforståelsene omkring klimavitenskapen som du fortsatt bærer på, flere år etter at vi begynte å diskutere temaet. For eksempel “Hva er klima?” av Kolstad og Paasche.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 1st, 2010 at 03:47
Shadowlady,
Det er et godt poeng du kommer med, for golfstrømmen har tidligere blitt slått “av og på” ved flere anledninger, noe som vil ha store konsekvenser for hele Norge, men særlig i nord. Men det generelle konsensus innenfor forskningen er nå at selv en kraftig økning av smeltingen på Grønland ikke vil slå av golfstrømmen, selv om den kan bli svakere. Det vil i så tilfelle bety at oppvarmingen av Nord-Norge skjer noe saktere enn den ellers ville ha gjort, og ikke at man går inn i en ny lokal istid.
Litt kjapp statistikk som viser tendensen: I løpet av det siste århundret har global temperaturr økt med cirka 0,8 grader. Men temperaturen øker mer over land enn over hav (som har mer masse og dermed større treghet), og dermed mer på den nordlige halvkule enn den sørlige (som har mer hav og enorme ismengder i Antarktis). Det gjenspeiler seg i at temperaturen i Norge som helhet har økt dobbelt så mye som globalt, ca. 1,5 grader. Svalbard er på sin side et av de stedene hvor temperaturen har økt aller mest, med 3 grader. Denne statistikken er å finne igjen hos Meteorologisk institutt, http://www.met.no.
Jeg har ikke nevnt havisen i dette innlegget (kommer snart). Men den reflekterer mye solenergi ut igjen i rommet. Når den smelter, øker opptaket av energi fra cirka 10% til nærmere 90%. Det samme skjer når landis erstattes av bar bakke. Disse endringene pågår nå raskt i hele nordområdene, og vil gi dere der oppe store klimaforandringer i inneværende århundre. Det er ikke spekulasjon, men en naturlig og nødvendig følge av de prosessene som er i gang og kan observeres nå. Nøyaktig hva konsekvensene vil bli er naturligvis langt vanskeligere å si noe om.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 1st, 2010 at 04:00
Petter FL,
Gode poenger. Men til orientering kjenner man ikke til noen tidligere periode hvor konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren har økt med mer enn 30 ppm per årtusen. Det tilsvarer den endringen menneskeheten nå har forårsaket i løpet av de siste 16 år.
Det er sannsynlig at så ekstreme endringer i det som kalles pådrivet også vil føre til langt større og raskere endringer i klimaet. Som eksempel kan jeg nevne at sist klodens gjennomsnittstemperatur var på dagens nivå sto havet 5-7 meter høyere enn det gjør nå. Den plausible forklaringen er at ismassene på land ennå ikke har fått tid til å reagere, noe vi nå ser at de er i ferd med å gjøre, samt at havet ikke er ferdig med å ekspandere, noe vi nå kan observere at det gjør…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 1st, 2010 at 08:12
Jeg tror du misforstår meg litt? Jeg benekter ikke på noen måte at jorden kanskje er på vei inn i en varmere periode. Naturen endrer seg nå som før og vi bor på en levende planet.
Mitt poeng er at menneskets påvirkning av Jordens klima er så marginal at selv om vi utslettet bilen og industrien i morgen, ville vi antagelig ikke kunne måle noen effekt på utviklingen.
Samtidig skal vi ikke miste av syne at vi her oppe i nord er 5 mill. nordmenn i relasjon til verdens øvrige 6,3 milliarder.
Jeg leste at forskere på Grønland var nærmest sjokkert over at en bre hvor man foretok målinger hadde sunket med ca 6 meter på et år?
Sist jeg leste om breene på Grønland opererte men med en bretykkelse på over 4 km. Så selv med denne sjokkartede observasjon på 6m/år så vil det ta anslagsvis 600 år før Grønnlandsbreene er borte (forutsatt at smeltingen går uhindret i 600 år til).
Det er vel ikke usannsynlig at gammel bygningsmasse etter hvert blir sanert og “sjøgrenser” flyttet, men jeg orker ikke å engasjere meg i slike spørsmål. Ettrer hvert blir det jo forbudt å bygge i “strandsonen” og er man litt paranoid så får man vel bare innføre en lov om en kilometers avstand til havet like gjerne først som sist?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 1st, 2010 at 09:44
Hvis jeg forstår grafene dine korrekt, så sier de at rundt 2002 *økte* mengden av is på Grønland med rundt 800 km3 per år. Den årlige økningen avtok jevnt frem til 2006, da den gikk over til reduksjon, og nå går ismengden ned med rundt 800 km3 årlig.
Og at lignende forhold gjelder for Antarkis: Rundt 2002 *økte* mengden av is der med rundt 400km3 per år. Den årlige økningen avtok jevnt frem til 2007, da den gikk over til reduksjon, og nå går ismengden der ned med rundt 400 km3 årlig.
En enkel sum viser altså da at ismengdene begge plasser nå er ganske nøyaktig den samme som rundt 2002, trolig litt mer siden økningen har pågått lengre enn reduksjonen.
Gjesp.
Ellers er vel dette storm i et vannglass uansett: Isbreen på Grønland er på 2 850 000 km3, og den i Antarktis er på 30 000 000 km3.
Hilsen kald sommer lidende drage lun
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 1st, 2010 at 13:46
Argus,
Som engasjert og dyktig samfunnsdebattant vil det være til stor nytte både for deg selv og dine mange lesere om du setter deg inn i det viktigste spørsmålet i vår tid. Tipset om å lese seg opp litt står ved lag.
Hver enkelt menneskes påvirkning på klimaet er selvsagt fullstendig neglisjerbart. Men det er snart 7 milliarder av oss, og samlet sett utgjør våre utslipp av klimagasser fra fossil energi og våre endringer av jordens overflate i forbindelse med agrikultur det klart største pådrivet for klimaendringer. Uten oss ville kloden vært inne i en kjølig periode og på vei mot en kaldere, med oss har vi akkurat lagt bak oss de varmeste 12 månedene som er målt. Se http://climateprogress.org/2010/05/16/nasa-easily-the-hottest-january-and-hottest-jan-april-in-temperature-record/
Når det gjelder noen av konsekvensene av global oppheting, så kan man ta eksempel av dagens skogbranner som følger den månedslange hetebølgen i Russland, http://www.dagbladet.no/2010/08/01/nyheter/utenriks/russland/skogbranner/12789811/ , og flommene som følger det uvanlig kraftige monsunregnet i Pakistan, http://www.yr.no/nyheter/verden/1.7231361
Man kan ikke si at hver enkelt slik hendelse skyldes at temperaturen i atmosfæren stiger. Man har til alle tider hatt hetebølger, branner og flommer. Det man derimot kan si, er at på en hetere klode vil slike fenomener bli vanligere – og at på en overbefolket klode vil konsekvensene bli større.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 1st, 2010 at 14:06
Drage lun,
Jeg skylder deg en stor takk! Siden jeg vet at ismassene på Grønland har smeltet minst siden 1990-tallet, kunne ikke din tolkning av grafene være riktig. Da jeg gikk tilbake til forskningsrapporten som grafene er hentet fra for å finne feilen, fant jeg også en misforståelse jeg selv hadde begått. Den er nå rettet opp i teksten ovenfor.
Poenget er at y-aksen ikke viser årlig endring, men samlet endring i ismasse fra 2002 til et stykke ut i 2009, sentrert rundt 2005. De fallende kurvene viser dermed massetap gjennom hele perioden, og tolkningen din blir derfor helt feil. Det grafen viser er at netto massetap fra grønlandsisen siden 2002 er i størrelsesorden 1 500 milliarder tonn.
Samtidig viser trendlinjenes krumning at smeltingen akselerer, noe som ikke er et godt grunnlag for gjesping. Som både du og jeg har skrevet er ikke poenget hvor mye is det totalt finnes på Grønland og i Antarktis. Det er ikke isen vi er bekymret for, men den effekt havstigningen fra den, sammen med den temperaturøkningen som følger endret albedo, vil ha på vår menneskenes velstand og livskvalitet. Den vil lide svært lenge før disse ismassene har smeltet bort.
Selve smelteratene måtte jeg inn i forskningsrapporten for å finne. Tallene er gjengitt ovenfor, og linket til rapporten med NASAs målinger. Trøsten er at de ikke viser en 3-dobling i løpet av noen få år, slik jeg først skrev, men “bare” noe mer enn en dobling… :-/
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 9th, 2010 at 13:58
GRACE måler endringer i gravitasjon, korrekt. En svakhet er at det langt fra bare er endringer i is som påvirker jordens gravitasjon. Hav/vann/is utgjør en mikroskopisk andel av jordens masse, og den andelen som ligger i Antarktis og på Grønland utgjør en liten del av de totale vannmengdene. I gjennomsnitt er havene ca 3km dype, de to iskappene utgjør dermed bare ca 2,5% av vannmassene.
Mantelen alene har ca 2900gng større masse enn alt hav/ferskvann på kloden. Vet vi så mye om bevegelsene i mantelstrømmene? Nei, i grunn ikke. Du kan lese mer om det her,
http://www.geoportalen.no/planetenjorden/jordensindre/revolusjon/
Mikroskopiske endringer i ismassene over så korte tidsskalaer skal alltid tas med ei klype salt. OM det er ismassene som endres da og ikke andre ting vi vet veeeeldig lite om…
Forøvrig er sammenligningene du gjør med tidligere tider uhorvelig dårlige og lite relevante:
- Om jeg sprang 60m på 18sek som 5 åring, på 10sek som 10 åring, på 7sek som 15 åring: -ville jeg antagelig knust verdensrekorden som 16-17 åring og løpt på under 3sek før jeg var 25. Denne analogien er denne bloggen i et nøtteskall.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 9th, 2010 at 21:28
Shooked,
Jeg tror vi skal ha en sunn skepsis til din hypotese om at masse transporteres bort fra jordmantelen akkurat under Grønland og Antarktis, og større tiltro til NASAs forskning. Men morsomt at du alltid har en hjemmesnekret forklaring som står stikk i strid med forskningen.
Bedre da med hypoteser som gjensidig forsterker hverandre. Høyere temperaturer på Grønland og de deler av Antarktis hvor smeltingen observeres er et målbart faktum, både på landjorden og i sjøen. Er det naturlig at høyere temperaturer fører til mer issmelting? Forskerne sier at svaret stort sett er ja.
På samme måte er klimaforskerne klare på at vi har mye å lære av å se på hvordan jordkloden tidligere har reagert på ulike former for pådriv, blant annet hvilke utslag det har gjort på temperatur og havnivå. Du må gjerne være uenig og komme med snodige analogier som demonstrerer at du ikke forstår deg på eksponentiell utvikling (den gjelder dessverre ikke sportslige prestasjoner). Jeg synes derimot at å lære av fortiden har mye for seg.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 10th, 2010 at 22:42
Jeg illustrerte bare hvilke utfordringer en står ovenfor når en skal beregne issmelting basert på gravitasjonsmålinger. Det er mye å ta hensyn til. Massebevegelser i jorden indre, tyngden på hav pga temperaturvariasjoner/havstrømmer, gravitasjonpåvirkning fra sol/måne osv. Dette er fakta, ikke en hjemmesnekret hypotese fra min side.
Massen du oppgir i mrd tonn er mikroskopiske endringer, derfor en liten sammenligning med mantelen som er i stadig endring, en endring “vi” ikke har oversikt over.
Breers massebalanse bestemmes ikke av temperatur, men av summen av vinterakkumulasjon og sommeravsmelting. F.eks har det i sum vært “unormalt” kaldt her til lands hittil i år, men likevel vil svært mange av breene gå kraftig tilbake når status gjøres opp utover høsten/vinteren. Dette skyldes kaldt/tørt vintervær med liten akkumulasjon.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 10th, 2010 at 23:15
Shooked,
At det er flere faktorer som påvirker isbreers masse er vi skjønt enige om. Det er ukontroversielt og velkjent. Det samme kan vi si om at høyere temperaturer generelt er korrelert med større avsmelting og mindre is. Unntakene er årsak til at i en stadig varmere verden hvor de aller fleste isbreer går tilbake, er det fortsatt noen som øker sin masse.
Legg ellers merke til at NASA oppgir å måle endringer i ismassene på Grønland og Antarktis, ikke vannmasser eller mantel. Du forutsetter dermed som vanlig at forskerne er inkompetente og ikke vet hva de driver med. Min antakelse er den motsatte.
Og til slutt: Det er tull med tall når du hevder at 532 milliarder tonn per år er mikroskopisk. I det minste forutsetter det et ekstremt stort mikroskop. Du sammenligner tydeligvis avsmeltingen med total ismasse. Som jeg har skrevet mange ganger, og også ovenfor, er det irrelevant. Grunnen til det er at vi er i deep shit veldig lenge før havet har steget med 75 meter.
Dersom 1% av ismassene på Grønland og i Antarktis smelter får det enorme implikasjoner for lavtliggende landområder. Dersom 2% smelter vil det være en katastrofe for de fleste nasjoner. Vi snakker da om flere meters havstigning, siden ekspansjonen fra et varmere hav kommer i tillegg – som allerede observert. De fleste av verdens storbyer ligger da langt under havnivå. Eller rettere sagt, de er oversvømmet, siden topografi og økonomi sjelden sammenfaller slik at det å bygge dem inne bak meterhøye diker er realistisk.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 11th, 2010 at 14:05
Du tar feil på flere punkter:
I Antarktis er det så kaldt/tørt at økt temperatur med stor sannsynlighet medføre økt akkumulasjon og økte ismasser. Årsak: -store deler av kontinentet har kun 50-100mm nedbør årlig, altså som ørkenområder. Med middeltemperatur godt på minussiden sier det seg selv at det er lite avsmelting.
NASA måler ikke ismassene, de BEREGNER de ut fra gravitasjonsmålinger. For å kunne gjøre dette må de kjenne til alle faktorer som har betydning for gravitasjon, både selve gravitasjonskraften og fordeling/forflytning av massene. Når endringene er promiller av promiller, sier det seg selv at marginene er små og mulighetene for å konkludere feil er desto større.
Masse målt i mrd tonn betyr ikke at det relativt sett er mye. Det ER mikroskopisk i forhold til totalen. Hvor mye 1% eller 2% betyr er irrelevant, dette er frykt og ikke kunnskap. Det har ingenting i en diskusjon å gjøre. Spørsmålet er hvor stor variasjon som er normalt. Det vet du kanskje svaret på?
Vi vet i grunn veldig lite om hvordan temperaturutviklingen har vært på både Grønland og i Antarktis. Dette skyldes manglende observasjoner tilbake i tid. At NASA bruker en 1200km radius for å interpolere temperatur over områder som ikke har observasjoner gjør ikke situasjonen noe bedre. Pi x r^2 = 4,5 mill km2. Målestasjonen dekker altså et areal 14 ganger større enn fastlandsnorge.
Det er så godt som ingen kunnskap overhodet, det gjelder å vite hva en har å forholde seg til.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 11th, 2010 at 23:47
Shooked,
Som vanlig viser det seg at forskerne er godt kjent med de faktorene du går ut fra er ukjente for dem. Fra NASAs beskrivelse av GRACE:
“The gravity variations that GRACE studies include: changes due to surface and deep currents in the ocean; runoff and ground water storage on land masses; exchanges between ice sheets or glaciers and the oceans; and variations of mass within the Earth.”
For øvrig er de sesongmessige svingningene en meget sterk indikasjon på at målingene gjør det de skal gjøre.
Selv etter at jeg har sagt at avsmeltingen som prosent av totalen er lite relevant, siden problemet er relatert til massetap og ikke total masse, insisterer du på å vektlegge det irrelevante. Veldig gjennomsiktig retorikk.
Resten av dine innvendinger er gamle sanger om igjen. Selvsagt interpolerer man temperaturmålinger for Antarktis, men du “glemmer” visst at man også har satellittdata fra 1981, altså det meste av den perioden hvor den globale oppvarmingen har vært på sitt sterkeste. Dette gjør at man kan sjekke interpoleringen mot nesten 30 års observasjoner fra satellittmålinger. Konklusjonen er at interpoleringen gir en meget god tilnærming. Din oppgave, dersom du ønsker å utfordre
Steig, E.J., D.P. Schneider, S.D. Rutherford, M.E. Mann, J.C. Comiso, and D.T. Shindell, 2009: Warming of the Antarctic ice-sheet surface since the 1957 International Geophysical Year. Nature, 457, 459-462, doi:10.1038/nature07669.
blir å publisere en god, vitenskapelig artikkel som gir belegg for at korrelasjonen som er signifikant for 1981 – 2008 ikke er det for perioden 1957 – 1980. Dersom du ikke kan det, er innvendingene dine lite interessante.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende