Det er en ny studie som i går ble publisert i Nature som fastslår dette. Fra tidligere forskning har vi visst at den antarktiske halvøy har vist en rask temperaturøkning, faktisk blant de raskeste i verden. Dette er antatt å være årsaken bak sammenbruddet i store breområder der, så som Larsen B i 2002. Men samtidig har man visst at det østlige Antarktis har blitt marginalt – ikke signifikant, som forskerne sier – kaldere. For totalen, det antarktiske kontinent, har det vært mer usikkert. En av årsakene til dette er det såkalte "hullet i ozonlaget". Dette er som kjent et menneskeskapt problem knyttet til "ozonspisende" KFK-gasser, til ettertanke for de som hevder at "mennesker kan ikke påvirke klimaet", og har en netto nedkjølende effekt. For at en oppvarming skal kunne skje også her hvor ozonlaget er på sitt aller tynneste må altså noe annet mer enn kompensere for dette.

Det som nå er avdekket gjennom en kombinasjon av satelittmålinger og stasjonære data, krysskontrollert mot andre kilder, er at kontinentet har økt sin gjennomsnittstemperatur med ca. 0,1 grader per tiår minst de siste 50 år. Både på den antarktiske halvøy og det vestlige Antarktis er økningen høyere, mens den i det indre området og i øst er lavere.

Denne vitenskapelige artikkelen nøyer seg med å angi resultatet og det faktum at samtlige av klodens syv kontinenter nå gjennomgår en oppvarming. Antarktis er ikke det unntaket mange har trodd det var, og begrepet global er på sin plass. Men man går ikke inn på årsakene bak temperaturøkningen. Her inviteres det til videre forskning. 

Så langt studien. Hvorfor skal vi som ikke er forskere bry oss? Først og fremst på grunn av faren for at den issmeltingen som allerede skjer skal skyte fart. Det ligger cirka 65 meter havstigning på "lager" i Antarktis. Der vil det ligge godt og lenge, det aller meste av det. Men vi ønsker ikke engang å se 1% av dette smelte i løpet av dette århundret. 65 centimeter havstigning er mer enn vår sivilisasjon har opplevd og ville være en katastrofe om det skulle inntreffe, særlig på toppen av det som da vil smelte fra Grønland (der ligger 7 meter til) og det som vil komme som følge av at varme hav behøver mer plass enn kalde – de ekspanderer.

Det anslaget som IPCC har per i dag tilsier 30 cm havstigning i løpet av dette århundret. Det er snakk om at dette vil bli oppjustert til rundt 80 cm når neste rapport kommer. Det er imidlertid ikke vanskelig å finne anerkjente forskere som frykter opp mot 2 meter – James Hansen er blant disse.

Her finnes selvsagt ikke noe "riktig" svar: Det er all grunn til å tro at vi kan påvirke resultatet, og vi har ingen informasjon i dag om hvor effektive vi kommer til å være i så måte.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det gjorde jeg jo for 2008 også, med blandet hell. Bedre enn det så ut til i utgangspunktet, faktisk. Men noe har vi kanskje lært i året som har gått? Vi får se.

Først en liten "disclaimer". Dette er ikke noe "seriøst" innlegg. Den globale temperaturen på ett års basis har bare marginal innvirkning på den 30 års trenden vi gjerne kaller klima. Om vi får det varmeste året siden målingene startet i 1880 betyr ikke det at den globale oppheting nå har gått berserk og vil fortsette å skyte til værs. Og motsatt: Skulle vi få det første året siden 1975 som er under gjennomsnittet for basisperioden 1951-1980 betyr ikke det at vi går mot en ny istid. Men det er nå en gang slik at vi mennesker lever korte, utålmodige liv og har et betydelig behov for atspredelse. 

Her skal vi altså gjette, fortrinnsvis med en viss begrunnelse, og ikke påberope oss hverken vitenskapelig kompetanse eller gudegitt klarsyn. Når jeg skriver "vi" er det forresten ikke fordi jeg nylig har inntrådt i de kongeliges rekker, men fordi alle og enhver oppfordres til å komme med sine egne "guesstimater" nedenfor.

Jeg kommer ikke til å si noe om forventet orkanaktivitet i år. Jeg finner ikke noe grunnlag for det så tidlig i året. La oss konsentrere oss om to forhold: Global gjennomsnittstemperatur og minimumsareal av arktisk havis.

1. Global gjennomsnittstemperatur i 2009

De ulike måleseriene for temperatur viser nå forbausende godt sammenfall, så valget spiller liten rolle. Jeg bruker som vanlig NASAs GISS.

Vi tar det gradvis fra generelt mot spesifikt:

a) 2009 blir varmere enn 2008 og dermed et av de 8 varmeste årene målt siden starten i 1880

b) 2009 blir det 7. varmeste året

c) 2009 blir 0,5 grader varmere enn basisperioden 1951-1980

Kort begrunnelse: Mengden av CO2 og andre drivhusgasser i atmosfæren fortsetter å øke, og trenden for global temperatur er stigende. Men to kortsiktige virkninger trekker ned: Overflatevannet i Stillehavet er relativt kaldt, og det er godt mulig at en ny La Niña er på vei. Dessuten er solen på sitt svakeste på lenge, noe som er estimert å kunne innebære ca 0,1 grader globalt. Det tilsvarer omtrent effekten av 7 års utslipp av CO2 fra fossilt brennstoff.

Skulle vi i løpet av året få et massivt vulkanutbrudd kan året bli betydelig kaldere enn antatt på grunn av utslipp av aerosoler. Jeg nevner det, men ser ellers bort fra muligheten da noe slikt ikke har skjedd siden 1991 og Mount Pinatubo.

Noen lurer kanskje på når vi igjen setter ny varmerekord, bak 2005 og 2006/1998. Det kan ingen vite, men det er moro å gjette. Jeg tror det vil inntreffe i 2012 og deretter bli fulgt av flere topper i løpet av noen av de påfølgende fem årene, og da under episoder av El Niño.

2. Arktisk havis i 2009

I fjor gjorde jeg den tabben å legge til grunn det minst interessante, nemlig havisens utstrekning. Her teller aller områder med minimum 15% is, noe som er langt mer slush enn is. Vi kommer selvsagt til å kaste noen blikk på denne kurven også i år – det virker å være den som får mest oppmerksomhet i media – men skal konsentrere oss om areal, slik det blir oppgitt på Cryosphere Today. Det var klimanekter Onar Åm som henledet min oppmerksomhet dit, og det synes jeg han gjorde helt rett i. Areal er helt klart et mye mer meningsfullt mål enn utstrekning, og vi skal følge denne grafen.

Spådom om arealet av arktisk havis:

a) Minimumsrealet av arktisk havis vil ligge under snittet for 1979-2000

b) Det vil bli satt ny minimumsrekord i september 2009

c) Minimumsarealet vil bli 2,7 millioner km2

I tillegg vil vi i 2009 få en ny minimumsrekord for volumet av havisen i nord. Dette er imidlertid vanskelig å måle, beheftet med større usikkerhet og ikke mulig å følge fra uke til uke.

Begrunnelse: Trenden de senere år, den stadig mindre andelen av flerårig is, den påviste økte absorbsjon av solenergi som slår ut både på hav- og lufttemperatur.

Nå – hva tror du?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Data er nå på plass fra samtlige organisasjoner som utarbeider sine måleserier. Det ser ut som dette:

Kilde for grafen er RealClimate.org Som det fremgår av de tre ulike måleseriene er de nær identiske, og det spiller derfor liten rolle hvilken av dem vi tar utgangspunkt i. Denne bloggen bruker temmelig konsekvent NASAs målinger, og det er disse som kalles GISTEMP.

I virvaret av linjer er det for øvrig lett å overse den som er viktig: Den svarte linje i midten som representerer trenden. En slik trend må naturligvis være sentrert omkring resultater både på over- og undersiden. Det er ikke bare normalt, det er en nødvendighet. 

Året 2008 var 0,44 grader over gjennomsnittet fra 1959-1980. Det gjør det til det 9. varmeste året som er målt siden 1880. Vi finner alle de 10 varmeste årene innenfor en periode på 15 år. Gjennom det siste året har det vært en del oppslag om at 2008 var et "kaldt" år. Det er altså feil. Men det skulle ha vært kaldt, siden vi har hatt en ganske kraftig La Niña-episode gjennom deler av året, og solen er på det svakeste i sin kjente syklus.

At vi nå er inne i en "kjølig periode" er dessverre en latterlig forestilling, noe vi lett kan se av grafen ovenfor: Trenden er økende innenfor nær sagt ethvert tidsrom siden midten av 80-tallet. Unntaket er året 1992, noe som skyldes det store vulkanutbruddet på Mount Pinatubo i 1991 som ga en kortsiktig nedkjøling. Det er en velkjent effekt. Men etter 1991 har ingen slike store utbrudd forekommet.

Ved å definere svært korte intervaller ut fra en lokal temperaturtopp kan man selvsagt få det til å se ut som om den globale opphetingen har avtatt eller stoppet opp. Det ekstreme 1998 er flittig brukt i så måte. Men dette gir ingen mening. Klima defineres normalt over en periode på 30 år, og ingen forskere har hevdet at enhver periode på 10 år vil vise oppvarming. Det er trenden som har betydning, ikke det enkelte års observasjon. Av trenden ser vi at det har blitt ca. en halv grad varmere fra 1979 til 2008.

Vi kan gjøre det bedre enn dette også. Siden det enkelte år spiller en beskjeden rolle kan vi allerede nå si at det inneværene tiår (hvor 2009 vil være det siste året) blir cirka 0,5 grader varmere enn basisperioden 1959-1980, og med det soleklart varmeste tiår siden målingene begynte i 1880. Det ser vi enkelt av denne grafen:

(Kilde: NASA)

Her er utviklingen i global temperatur over snitt på ti års basis:

• 1970-79: 0
• 1980-89: 0,18
• 1990-99: 0,32
• 2000-09: 0,50 (estimert. Per i dag: 0,51)

Dette gir et snitt på +0,16 grader per tiår. Det er i seg selv en fryktelig rask temperaturøkning. Men problemet forverres kraftig av at den akkumulerte virkningen av CO2 og andre klimagasser i atmosfæren stadig øker, noe som innebærer stor fare for at takten i temperaturøkningen vil bli høyere noen årtier frem i tid. Særlig dersom den arktiske havisen skulle forsvinne i sommerhalvåret, slik det nå ser ut til kan skje. Da vil mer energi bli absorbert i havet i stedet for å reflekteres ut i rommet av isen, og i tillegg vil energien bli brukt til oppvarming fremfor smelting av isen.

Hva så med året vi nettopp har gått inn i? Det tar vi i neste innlegg…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I 2006 ble det publisert en vitenskapelig artikkel som viste at etter en rask oppvarming det foregående tiår hadde havtemperaturen falt kraftig i 2004 og 2005. Hele 1,5 grader i snitt. Det var mildt sagt underlig, siden det er velkjent at minst 80% av den globale opphetingen kommer i form av temperaturøkning i havet. Blir havene kaldere er det temmelig utenkelig at kloden blir varmere. Klimatvilere fanget naturligvis stor interesse for denne vinklingen.

Her var det noe som ikke stemte. Det viste seg å være  de måledata som artikkelen var basert på. Det kan høres tørt ut, men er det slett ikke om man leser den glimrende artikkelen hos NASA hvor historien bak blir brakt fram i lyset. En må jo ha sympati med forskeren som skulle holde et prominent foredrag om "Ocean Cooling", og så i siste liten måtte endre dette til "Why I Was Wrong…".

Ikke bare var dette prisverdig på det personlige plan, men forskerens oppdagelse gjorde at tidligere store svingninger i observasjonene av havtemperatur nå kunne forklares og korrigeres. Dermed faller tingene lang mer på plass når det gjelder klodens energibalanse. Blant annet har den observerte havstigning kommet i langt bedre overensstemmelse med hva modellene sier at de skulle ha vært:

Det var verken modellene eller virkeligheten det var noe "galt" med, det var observerbare, forklarlige og dermed korrigerbare feil i en del et datagrunnlag som består av millioner av observasjoner. Og det var forskeren selv som ropte varsko her.

På den annen side er det jo trist at han ikke hadde rett. Det hadde vært bedre for oss alle om havene faktisk ble kaldere, og ikke varmere slik virkeligheten dessverre viser.

Kilde og litteraturhenvisninger: NASA.

PS:

Bare for å foregripe en vanlig misforståelse: Dette handler om global gjennomsnittstemperatur i havene, og er selvsagt ikke til hinder for lokale temperaturendringer som følge av sykluser, endringer i havstrømmer osv. Det kan godt bli kaldere noen steder selv om det blir varmere totalt sett, i havet som på land. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende