I går holdt James (Jim) Hansen foredrag for USAs kongress, slik han gjorde det for akkurat 20 år siden. Den gang skapte det stor oppmerksomhet og mange kontroverser. For mange var det første gang man hørte om global oppheting, og både politiske og økonomiske interesser følte seg truet av at slangen så til de grader hadde invadert paradiset. Greit nok med en løs kanon som Al Gore, han er jo bare en politiker. Men en bona fide forsker?

Hvem er denne Hansen? Bachelor i matematikk og fysikk, master i astronomi, doktor i fysikk. Topp karakterer, noe som er en forutsetning for å bli trainee hos NASA, slik han var fra 1962 til 1966. Nå har han i mange år vært sjef for NASAs institutt for klimaforskning. Han er også professor ved Columbia University. Han har publisert en rekke forskningsartikler gjennom de siste 30 år, og er fortsatt aktiv på dette feltet.

Hansen er, kort oppsummert, verdens fremste klimaforsker. Eller i det minste den 9 av 10 vil peke på om en slik underlig tittel skulle deles ut.

Så hva er det han har å si? Det kan og bør du lese her, hvor gårsdagens foredrag er gjengitt. Medfølgende presentasjon (PowerPoint eller pdf) er meget god og samler trådene fra en rekke felt og forskere. Med seg i baggasjen har Hansen vissheten om at hans foredrag av 1988 – av mange ansett som ren science ficton på det tidspunktet – har vist seg å stemme nesten på ethvert punkt. Blant annet gjelder det de klimamodeller han presenterte som viste hva man kunne forvente av stigende temperaturer de neste årtiene.

Tok han feil i noe av det han sa i 1988? Nei, men her er det han selv mener han burde gitt større oppmerksomhet den gang:

• Forskjellen på værmessig kaos på kort sikt og klimatrenden på lengre.
• Hvordan små endringer i det globale gjennomsnitt innebærer store endringer i klimaet.
• Hvordan global oppvarming endrer begge ender av vannsyklusen: På den ene siden mer intens tørke, hetebølger og skogbranner. På den annen side mer styrtregn, flere flommer og sterkere stormer (tropiske orkaner, tordenstormer, tornadoer).

Hva har forandret seg på 20 år? Ikke stort, bortsett fra at vi har fått det varmere, har flere hetebølger, flere sterke orkaner, mer tørke, flere flommer, mindre havis i Arktis og smeltende isbreer. Man har fått en langt større avstand mellom hva forskerne vet, og hva folk flest tror man vet. Politisk har det gått med museskritt frem til i fjor.

Uavhengig av sin forskning har Hansen noen forbilledlige personlige egenskaper. Han virker helt fryktløs i forhold til å sette sin karriere på spill, som da han gikk offentlig ut som en følge av Bushregjeringens forsøk på å sensurere ham (han var også kritisk til Clinton pga manglende handlekraft). Og han legger null vekt på det politisk mulige når han kommer med sine anbefalinger, men forholder seg utelukkende til forskningen. Hans enkle begrunnelse for det: Den politiske virkelighet kan forandre seg langt raskere enn den fysiske.

Det siste har ført til at mens man for tiden diskuterer om 450 eller 550 ppm CO2 i atmosfæren skal være vårt fremtidige "mål", så henviser Hansen til forskning som sier at 350 ppm er den øvre grense som er forenlig med en verden slik vi kjenner den. Høyere enn det vil innebære, blant annet, nedsmelting av Grønland og flere meter høyere havnivå. Dette hevder han tross at vi allerede har passert 385 ppm, og altså befinner oss over det kritiske nivå. Hvilket ikke innebærer at vi er dømt til undergangen – men det haster med å komme seg på rett side.

Hvordan vi gjør det? Vel, det finner du i foredraget. Det er i første rekke to ting som skal til. Den ene er at mesteparten av verdens gjenværende kullreserver (samt olje fra tjæresand) må forbli ubenyttet eller bli CO2-renset. Den andre er så omfattende, kreativ og spennende at vi sparer det til et eget innlegg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Akkurat i dag fikk vi se det skje som mange mente ikke kunne eller ville hende i år: Omfanget av havis i Arktis gikk under fjoråret på samme tidspunkt. Hvorfor det ikke skulle skje? Fordi, som mange klimasinker påpekte for få måneder siden, det faktisk har vært mye is der denne vinteren. Med "mye" mente de da antakelig "mer enn i fjor". Noe som er fett nok og hyggelig det, men temmelig uten betydning. Vel, nå:

(Kilde: NSIDC)

Årsaken til at dette følges med argusøyne av mange flere enn meg er at fjoråret innebar en oppsiktsvekkende rekord i det at man aldri har observert så lite havis. Ikke i nærheten faktisk. Dermed knytter det seg stor spenning til hva som vil skje i år. I fjor så det slik ut:

Som vi ser var smeltingen fra slutten av juni og ut august eksterm i fjor. Det er på ingen måte sikkert at det samme vil skje i år. Vi får håpe – og det gjør jeg så til de grader – at det ikke gjør det, og at det går mange år til vi ser en ny minimumsrekord. Noen mener jo å ha belegg for å hevde det. Jeg har dog spådd noe annet, så dette er et nytt tilfelle av å tro det motsatte av hva man håper. Jeg er ofte i den situasjonen.

Hvorfor bry seg? Det handler bare i liten grad om å synes synd på isbjørner, og i langt større om at vi behøver havisen der oppe for å reflektere solenergi, stabilisere klimaet og forhindre en enda raskere smelting av Grønlandsisen.

Det blir ikke noen ukentlig føljetong om dette, men jeg vil selvsagt skrive om det dersom oppsiktsvekkende ting skjer. Du kan selv finne en daglig oppdatert grafe her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Flyselskapene er blant de aller største miljøsynderne. At det er slik er ikke umiddelbart lett å forstå, siden de bare står for ca. 3% av de menneskelige utslipp av CO2. Dessverre viser forskning at den totale effekten av å fly er 2-5 ganger verre enn hva CO2-utslippet skulle tilsi. Det skyldes blant annet utslippet av vanndamp som danner kondensstriper og skyer som øker drivhuseffekten, samt NOx som bidrar til det samme ved å påvirke ozonlaget.

Forretningsreisende utgjør en stor andel av de som flyr. Av egen erfaring vet jeg at kun en liten andel av businessturene faktisk er nødvendige. Svært ofte kunne man klart seg utmerket med telekonferanser eller andre moderne løsninger for kommunikasjon. Faks, for eksempel.  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende