I går holdt James (Jim) Hansen foredrag for USAs kongress, slik han gjorde det for akkurat 20 år siden. Den gang skapte det stor oppmerksomhet og mange kontroverser. For mange var det første gang man hørte om global oppheting, og både politiske og økonomiske interesser følte seg truet av at slangen så til de grader hadde invadert paradiset. Greit nok med en løs kanon som Al Gore, han er jo bare en politiker. Men en bona fide forsker?

Hvem er denne Hansen? Bachelor i matematikk og fysikk, master i astronomi, doktor i fysikk. Topp karakterer, noe som er en forutsetning for å bli trainee hos NASA, slik han var fra 1962 til 1966. Nå har han i mange år vært sjef for NASAs institutt for klimaforskning. Han er også professor ved Columbia University. Han har publisert en rekke forskningsartikler gjennom de siste 30 år, og er fortsatt aktiv på dette feltet.

Hansen er, kort oppsummert, verdens fremste klimaforsker. Eller i det minste den 9 av 10 vil peke på om en slik underlig tittel skulle deles ut.

Så hva er det han har å si? Det kan og bør du lese her, hvor gårsdagens foredrag er gjengitt. Medfølgende presentasjon (PowerPoint eller pdf) er meget god og samler trådene fra en rekke felt og forskere. Med seg i baggasjen har Hansen vissheten om at hans foredrag av 1988 – av mange ansett som ren science ficton på det tidspunktet – har vist seg å stemme nesten på ethvert punkt. Blant annet gjelder det de klimamodeller han presenterte som viste hva man kunne forvente av stigende temperaturer de neste årtiene.

Tok han feil i noe av det han sa i 1988? Nei, men her er det han selv mener han burde gitt større oppmerksomhet den gang:

  • Forskjellen på værmessig kaos på kort sikt og klimatrenden på lengre.
  • Hvordan små endringer i det globale gjennomsnitt innebærer store endringer i klimaet.
  • Hvordan global oppvarming endrer begge ender av vannsyklusen: På den ene siden mer intens tørke, hetebølger og skogbranner. På den annen side mer styrtregn, flere flommer og sterkere stormer (tropiske orkaner, tordenstormer, tornadoer).

Hva har forandret seg på 20 år? Ikke stort, bortsett fra at vi har fått det varmere, har flere hetebølger, flere sterke orkaner, mer tørke, flere flommer, mindre havis i Arktis og smeltende isbreer. Man har fått en langt større avstand mellom hva forskerne vet, og hva folk flest tror man vet. Politisk har det gått med museskritt frem til i fjor.

Uavhengig av sin forskning har Hansen noen forbilledlige personlige egenskaper. Han virker helt fryktløs i forhold til å sette sin karriere på spill, som da han gikk offentlig ut som en følge av Bushregjeringens forsøk på å sensurere ham (han var også kritisk til Clinton pga manglende handlekraft). Og han legger null vekt på det politisk mulige når han kommer med sine anbefalinger, men forholder seg utelukkende til forskningen. Hans enkle begrunnelse for det: Den politiske virkelighet kan forandre seg langt raskere enn den fysiske.

Det siste har ført til at mens man for tiden diskuterer om 450 eller 550 ppm CO2 i atmosfæren skal være vårt fremtidige "mål", så henviser Hansen til forskning som sier at 350 ppm er den øvre grense som er forenlig med en verden slik vi kjenner den. Høyere enn det vil innebære, blant annet, nedsmelting av Grønland og flere meter høyere havnivå. Dette hevder han tross at vi allerede har passert 385 ppm, og altså befinner oss over det kritiske nivå. Hvilket ikke innebærer at vi er dømt til undergangen – men det haster med å komme seg på rett side.

Hvordan vi gjør det? Vel, det finner du i foredraget. Det er i første rekke to ting som skal til. Den ene er at mesteparten av verdens gjenværende kullreserver (samt olje fra tjæresand) må forbli ubenyttet eller bli CO2-renset. Den andre er så omfattende, kreativ og spennende at vi sparer det til et eget innlegg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Akkurat i dag fikk vi se det skje som mange mente ikke kunne eller ville hende i år: Omfanget av havis i Arktis gikk under fjoråret på samme tidspunkt. Hvorfor det ikke skulle skje? Fordi, som mange klimasinker påpekte for få måneder siden, det faktisk har vært mye is der denne vinteren. Med "mye" mente de da antakelig "mer enn i fjor". Noe som er fett nok og hyggelig det, men temmelig uten betydning. Vel, nå:

(Kilde: NSIDC)

Årsaken til at dette følges med argusøyne av mange flere enn meg er at fjoråret innebar en oppsiktsvekkende rekord i det at man aldri har observert så lite havis. Ikke i nærheten faktisk. Dermed knytter det seg stor spenning til hva som vil skje i år. I fjor så det slik ut:

Som vi ser var smeltingen fra slutten av juni og ut august eksterm i fjor. Det er på ingen måte sikkert at det samme vil skje i år. Vi får håpe – og det gjør jeg så til de grader – at det ikke gjør det, og at det går mange år til vi ser en ny minimumsrekord. Noen mener jo å ha belegg for å hevde det. Jeg har dog spådd noe annet, så dette er et nytt tilfelle av å tro det motsatte av hva man håper. Jeg er ofte i den situasjonen.

Hvorfor bry seg? Det handler bare i liten grad om å synes synd på isbjørner, og i langt større om at vi behøver havisen der oppe for å reflektere solenergi, stabilisere klimaet og forhindre en enda raskere smelting av Grønlandsisen.

Det blir ikke noen ukentlig føljetong om dette, men jeg vil selvsagt skrive om det dersom oppsiktsvekkende ting skjer. Du kan selv finne en daglig oppdatert grafe her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Flyselskapene er blant de aller største miljøsynderne. At det er slik er ikke umiddelbart lett å forstå, siden de bare står for ca. 3% av de menneskelige utslipp av CO2. Dessverre viser forskning at den totale effekten av å fly er 2-5 ganger verre enn hva CO2-utslippet skulle tilsi. Det skyldes blant annet utslippet av vanndamp som danner kondensstriper og skyer som øker drivhuseffekten, samt NOx som bidrar til det samme ved å påvirke ozonlaget.

 

 

(Sannsynligvis ikke et fremtidsrettet design)
 
Det som også er egnet til å bekymre er at flere og flere reiser mer og mer. Dersom vi ikke gjør noe vil klimaproblemet knyttet til flyindustrien gå fra vondt til verre. Så – what to do?
 
I motsetning til hva som gjelder for biltrafikken kan vi dessverre ikke forvente noen teknologisk fix på kort sikt. Det forskes riktignok både på bruk av biodrivstoff og på mer miljøvennlige fly. Men det tar lang tid å utvikle nye fly selv med kjent teknologi, så "miljøfly", om noe slikt vil finnes, ligger sannsynligvis flere tiår frem i tid. En indikasjon på dette fikk vi når Virginsjefen Richard Branson i kjent stil arrangerte verdens første "miljøflight": Ved nærmere ettersyn besto det i at man blandet inn 5% miljøfuel på én av flyets fire motorer… En skikkelig PR-jippo, med andre ord!
 
Dertil kommer det enkle faktum at fly typisk har en levetid på 25-35 år, og mye av dagens flåte er relativt nybygd. Vi skal altså slite med kjent og forurensende teknologi i mange år fremover.
 
Kimen til løsning finner vi ved å se på hvorfor problemet har blitt så stort som det har. Deregulering har ført til økt tilbud og lavere priser, noe som naturlig nok har økt etterspørselen fra en stadig rikere befolkning. En reise t/r Sør-Amerika kostet tidlig på 80-tallet typisk 20.000 kroner. Justert for inflasjon skulle turen i dag ha kostet det doble – og den ville da fortsatt ha vært billigere siden vår kjøpekraft har økt betydelig raskere enn prisnivået. I stedet koster reisen i dag under 12.000. I klartekst betyr det at prisen på å fly nå har sunket til under en tredel av hva den var for to tiår siden.
 
I mellomtiden har det å fly nesten blitt en menneskerett. Det er det selvsagt ikke. Mat er en menneskerett, men vi er fortsatt langt unna å oppfylle selv den…
 
Prisen på det å fly må altså opp. Kraftig. Det vil til en viss grad skje uansett, for med dagens oljepriser går bransjen med dundrende underskudd og er i full krise. Selv lavprisselskapene taper store penger. Men prisøkning som en følge av høyere drivstoffutgifter vil sannsynligvis ikke på langt nær være nok. I tillegg bør det legges avgift på flyreisene som reflekterer samfunnskostnadene flyging innebærer. Et sted å begynne kan rett og slett være at kvotekjøp av CO2 inngår som
en fast del av billettprisen, noe som vil være lettere å få aksept for
blant reisende enn bare nok en fiskalavgift til staten.
 
Resultatet av en slik prisøkning vil selvsagt bli at mange av oss flyr mindre enn vi nå har blitt vant til. Det er bra, siden nesten alle andre former for transport er mer miljøvennlige. Å kjøre bil, for eksempel. Selv i dag er det forbundet med omtrent samme utslipp per kilometer som det å fly, men det er om man kjører alene. Med to i bilen har man halvert utslippene. Tar man toget har man redusert dem til cirka en tidel.
 
Forretningsreisende utgjør en stor andel av de som flyr. Av egen erfaring vet jeg at kun en liten andel av businessturene faktisk er nødvendige. Svært ofte kunne man klart seg utmerket med telekonferanser eller andre moderne løsninger for kommunikasjon. Faks, for eksempel. :-)  
 
Poenget er at prisene bør bli så høye at veksten i flyindustrien stopper opp. Det vil selvsagt være synd for de som er tilnyttet akkurat den bransjen, hvilket er noe vi bør ta ganske lett på. Dette betyr også at den infrastruktur vi har i dag stort sett vil være tilstrekkelig. Man vil ikke behøve bygge ut kapasiteten ved flyplasser i Europa, USA eller andre industriland. En viss økning i land som India og Kina bør både forventes og tolereres. Å reise med fly er ikke en menneskerett, men å ha muligheten til å gjøre det er en nødvendig forutsetning i ethvert moderne samfunn. Det er forskjell på å fly til klimakonferansen i København og på å ta mor og ungene med dit for å gå på tivoli…
 
Underveis kan vi forvente at bransjen selv fortsetter å tilpasse seg. De effektive vil fly videre, de ineffektive bli kjøpt opp eller lagt ned. Utviklingen mot større fly og færre avganger vil fortsette. Og man vil finne andre måter å redusere drivstoffkostnader – og dermed utslipp – på. Inkludert å fly saktere!
 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00